
Pinsen må syngast! Den setninga kom eg på i dag. Eg er veldig glad i både julesongar, påskesalmar og salmar generelt. Song høyrer med i alle tider, det er med på å skapa minner og stemning, og det gjeld ikkje berre salmar! Men langt viktigare enn det: salmane er oppbyggelege og styrkande for trua. Og sidan pinse og ånd heng saman, er det slik at pinsebodskapen best blir uttrykt i salmesongen! Dei som kjenner meg, veit at eg elskar salmar. Eg elskar å synga dei, liker å skriva tekstar som kan bli til salmar. Og noko av det beste med pinsen er alle dei fine salmane. Det er berre heilt fantastisk! På pinsedag i kyrkja der eg jobbar, syng me alle versa på både «I all sin glans nu stråler solen» (der tittelen på innlegget er henta frå) og på «Den signede dag». Grundtvig må gjerast grundig. For det er samanheng i alt! Det veks fram bilete, teologi, symbolikk og meining gjennom alle strofene. Og då er det ikkje berre å hoppa over! (Men det skal seiast; når vi har dåp, hender det at pedagogikk og klokke trumfar salmesongen!)
Men pinsen må altså syngast. Ord som blir sagt, kan ikkje uttrykka godt nok kva pinsen ber i seg! Pinsebodskapen susar i sommarvinden, er å sjå i blomstringa, i den blå himmelen, i sola, i skyer som trekker over himmelen, i det lette regnet, i dufta av syrin og hegg, i fjordens grønblåe farge og i havets glans. Så er det også naturen som ofte er brukt som bilete på trua i dei flottaste pinsesalmane våre, det gjeld både Grundtvig og Blix. Tenk berre på No livnar det i lundar (844 Salmeboka):
Så sende Gud sin Ande som dogg på turre jord.
Då vakna liv i lande. Då grøddest vent Guds ord.
Då er det sæle tider for Kristi kyrkjegrunn.
Då lauvast det i lider, då livnar det i lund.
Det er greitt med jula. Den varer, om ikkje heilt til påske, så i alle fall i folkeligheten godt over ein månad, og eg er faktisk litt smålei julesongane når fyrverkerkeriet markerer eit nytt år (ja, eg veit at jula varer til godt ut i januar!). Påsken og påsketida varer lenge nok til at ein får sunge gjennom dei viktigaste salmane to-tre gonger, og Deg være ære syng vi jo heile året. Men ikkje før vi har sunge sjette vers på «Den signede dag», så er treeiningstida her. Pinsesalmane er altså brukande omlag to dagar, første og andre pinsedag. Så her skal det syngast, og helst alle versa. Og så seier eg med Grundtvig, «Nu saktelig skrid, du pinsedag», slik at vi får god tid til å synga alle dei fine salmane. Tenk å dikta som Grundtvig og Blix! Det alt smeltar saman og gir meining, oppbygging og næring til trua. Viss eg skulle laga meg ei topp 10-salmeliste, ville I all sin glans vore på den lista. Den er tvers gjennom fenomenal!
Pinse, kyrkje, tru, fellesskap, natur, misjon, sommar – vi er i den finaste tida i naturen og i kyrkja. Vår med ljose dagar, snart sommar og signa dagar. Livet ute og i naturen er det beste vitnemålet om det håpet vi har i vente! «Så syng det ut, snart skaper Gud en sommer uten make og gir oss alt tilbake.» Nr. 845 i Salmeboka: Så grønn en drakt, eller Sommarpsalm på svensk, er ein av salmane som kan syngast både før, under og etter pinse. Heldigvis.
Under kan du lesa både I all sin glans og Den signede dag, begge altså av Nikolai Frederik Severing Grundtvig (1783-1872). Enjoy! Men det beste er nok å møta opp på ei gudsteneste nær deg på pinsedag.
I all sin glans. Salmeboka nr. 232
1 I all sin glans nu stråler solen,
livslyset over nådestolen,
nu er det pinseliljetid,
nu har vi sommer lys og blid,
nu spår oss mer enn englerøst
i Jesu navn en gyllen høst!
2 Den korte natt som jorden svaler,
er fylt med sang av nattergaler,
og alt hva Herren kaller sitt,
kan drømme søtt og slumre blidt,
kan drømme skjønt om paradis
og våkne til vår Herres pris.
3 Det ånder himmelsk over støvet,
det vifter hjemlig gjennom løvet,
det dufter liflig under sky.
Nu åpnes paradis på ny,
og yndig risler ved vår fot
en bekk av livets klare flod.
4 Alt skapes av den Ånd som daler,
alt virkes av den Ånd som taler,
den Ånd som skjenker lys og trøst
av kjærlighet med sannhets røst
i Ordets navn som kom til jord
og seierrik til himlen fór.
5 Våkn opp, all jordens dype toner,
til pris for menneskets forsoner!
Kom sammen, alle tungemål,
i takkesangens offerskål!
Og juble her ved Herrens bord
nu, menighetens glade kor!
6 I Jesu navn da tungen gløder
hos hedninger så vel som jøder;
i Jesu-navnets offerskål
forenes alle tungemål.
I Jesu navn skal tone da
det evige Halleluja!
Den signede dag. Salmeboka 229
Den signede dag, som nu vi ser
med blide til oss oppkomme,
den lyse på himlen mer og mer
oss alle til lyst og fromme.
Det kjennes på oss som lysets barn
at natten den er nu omme!
Den signede stund, den midnattstid
da Frelseren lot seg føde,
da klarnet det opp i østerlid
til deiligste morgenrøde;
da solen opprant, så mild og blid,
som vekker oss opp av døde.
Om levende ble hvert tre i skog,
og var så hvert blad en tunge,
Guds nåde de kunne aldri dog
med høvelig røst lovsjunge.
For evig nu skinner livets lys
for gamle som òg for unge.
Så takker vi Gud, vår kjære Far,
som fuglen i morgenrøde,
for dagen som lyset til oss bar,
for livet han gav av døde,
for alt på vår mark i tusen år
som grodde til sjeleføde!
Nu saktelig skrid, du pinsedag,
med stråler i krans om tinder!
Hver time til Herrens velbehag
som bekker i engen rinner,
til frydelig de til sist seg snor
inn under de grønne linder!
Så reiser vi til vårt fedreland,
der ligger ei dag i dvale,
der står det en borg på prud og grann
med gammen i gylne sale,
hvor frydelig vi til evig tid
med venner i lys skal tale.